alaskan malamute   
    Søk i våre sider:




Forside Kennel Snowcutter Rasebeskrivelse Historikk Utstyr til salgs valpekull Res.fra utstilling,løp og wp Bilder Bilder av våre hanner Bilder av våre tisper Bilder av våre kull og hundene Bilder fra bruks Bilder fra utstilling Bilder av hunder fra kennelen Kontakt oss Linker







 
 
Forside > Historikk

                                                                                            

Rasen for deg?

Generelt kan man si at en Alaskan Malamute er en rase for deg som er glad i friluftsliv året rundt og som gjerne vil ha en blid og omgjengelig familiehund i tillegg. Samtidig er du klar over og innstillt på at rasen krever et kontrollert hundehold.
Skal du kjøpe valp er følgende viktig å legge merke til:

  • Forholdene hos oppdretter, om det er rent og ryddig.

  • Valpemoren skal være glad og livlig og skal ta kontakt med de besøkende

  • Besøk gjerne valpene i 5-6 ukers alderen

  • Oppsøk gjerne flere forskjellige kull og hundeeiere

  • Lytt og lær, men med kritisk og fornuftig sans. Husk at det er din oppgave å velge rett hund, det er hundens gemytt du skal leve med og ikke et vakkert utseende!

    VÆR KLAR OVER AT EN TYPISK ALASKAN MALAMUTE:

    1. er en stor og sterk hund!
    2. ikke har vaktinstinkt - den er like glad i fremmede som i kjente, barn og voksne.
    3. er en meget selvbevisst hund med sterkt flokkinstinkt. Dette gjelder tisper såvel som hannhunder. Innenfor begge kjønn er det individuelle forskjeller.
    4. har sterkt jaktinstinkt. Dette er viktig å huske på i områder med mye bufe og vilt. Malamuten er i regelen en hund som bør holdes i bånd.
    5. er meget selvstendig.
    6. den har et tydelig språk.
    7. er meget sosial. Riktignok er dette en hardfør ute-hund, men den passer ikke til å stå alene i en hundegård(eller alene inne) døgnet rundt hele uken for så å få en tur en og annen helg. Er den alene og skal kun være ute-hund bør man sette av noen timer med aktivitet og felleskap sammen med hunden hver dag. Man kan også ha flere hunder og god størrelse på hundegården - da er ikke hundene så alene og har en viss mulighet til å aktivisere seg gjennom lek med hverandre.
    Hunder som står i hundegård om natten og når man er på arbeide, bør få være med på familiens aktiviteter ute og inne om ettermiddagen/kvelden. Dette fungerer vanligvis fint for en Alaskan Malamute. Husk at hundegården må være skjermet mot forstyrrelser/trusler utenfra (barn eller voksne som kan plage hunden når den er alene, fremmede hunder som kan stresse den, eller mennesker som kan stjele hunden).
    Det kan i tillegg være en stor fordel å ha en inngjerdet hage/stor luftegård slik at man kan leke med hunden ute løs i trygge omgivelser. Får malamuten nok kontakt og aktivitet/stimuli så er den en meget behagelig familiehund som ikke stresser.
    Å holde en Alaskan Malamute som ren inne-hund uten å ha hundegård eller luftegård er å anbefale kun til meget fysisk aktive mennesker som bruker flere timer på å trene hunden eller aktivisere den ute hver dag.
    8. har masse krefter og energi og skal den ha et godt liv må den få utløp for noe av energien på en eller annen måte.
    9. er en moro-elskende og frihets-elskende hund som gjerne tenker selv. Den elsker aktivitet men krever god motivasjon for å utføre oppgaver som ikke ligger natyrlig for den. Dette er viktig å tenke på i all form for innlæring.
    10. krever en leder som tar initiativet til lek og arbeide og aktivitet og som setter krav og grenser på en vennlig og konsekvent måte. En god leder er istand til å forstå hundens behov og imøtekomme dem på en slik måte at hunden får et godt, aktivt og trygt liv, samtidig som omgivelsene kjenner seg trygge på hunden.
    11. er ingen løpsrase. Malamuten kan trekke tungt, gjerne over lengre distanser.
    12. meget sjelden bjeffer, men den kan ule!

    ALASKAN MALAMUTES HISTORIE

    For ca 35 000 år siden flyttet mennesker fra Sentral-Asia lenger og lenger nordover til de ekstreme områdene Sibir og Arktis.  De hadde med seg sin jackal-hund (Canis Aureus).  Denne vandringen pågikk over tusener av år.  Forskere tror at eskimostammer vandret fra Sibir over Beringsstredet for ca 4000 år siden.  Den gang var Beringstredet en landtunge.  Folket var jegere og fiskere med høyt utviklet jaktteknikk og utstyr (de utnyttet bl.a vannkraften).
    Enkelte forskere mener at jackal-hunden ble krysset med den arktiske ulven (Canis Lupus), og at disse dyrene over århundrer utviklet seg til det som senere blir kalt de nordiske rasene; inkludert bl.a. alaskan malamute, samojed, elghund, islandshund, laika.  Men det finnes også andre eskimoeksperter som forkaster denne ideen i forhold til malamuten.  Det er også spekulert mye på om malamuten er et resultat av innblanding av ulv.  Gamle eskimoer benekter dette, og det finnes ingen beviser for at det har skjedd noen innblanding.
    Eskimoenes tidlige historie og utvikling er mye gjetninger, men arktiske utgravninger har påvist at det har eksistert en eskimosivilisasjon så tidlig som nesten 2000 år før Kristus på Cape Krusenstern. Og det vi vet er at hunden hadde en viktig plass i deres historie. Det er funnet elfenbensfigurer som er ca 10-15 000 år gamle av hunder som likner malamuten slik den ser ut i dag.

    MALAMUTEN OPPSTÅR

    Ordet ALASKA betyr "stort land".  En gruppe eskimoer som bosatte seg på den nordøstlige delen av Seward-halvøya (på nord-vestkysten av Alaska) kalte seg  Mahlemiuter (navnet kommer fra den dialekt som Inupiaq-eskimoene snakket.  Oversatt betyr navnet "innbyggerne av Mahle").  I dag kalles disse folkene Kuuvangmiut eller Kobuk people.
    Utgangspunktet til malamuten var en stamform av spisshunden som gjennom utvikling og tilpasning førte fram til den hunden en fant i deler av det vestlige Alaska rundt århundreskiftet.
    Det er nesten umulig å tenke seg at eskimoene kunne overleve uten hunden.  Det livet som Alaskas eskimoer levde var til stadighet å flytte dit maten var.  Både fiske og jaktmulighetene varierte pga været på de forskjellige kystområdene.  Malamuten ble brukt både på jakt av sel og isbjørn.  Hovedoppgaven var likevel å trekke de tunge sledene med alt eskimoene eide fra landsby til landsby.  Eskimoene hadde ikke mange hunder, så det hendte at både kvinnene og barna gikk sammen med hundene og trakk. · 
    Alaskas eskimoer og hundene deres er beskrevet av flere arktiske ekspedisjoner allerede fra 1500-tallet (1577 Martin Frobisher).  Både Vitus Bering (1680 - 1741) og Otto von Kotzebu (1787 - 1846) forteller om eskimofolket, deres perfekte hundesleder og dyktige hunder.  Mahlemiutene behandlet hundene sine med stor omsorg og vennlighet, og satte store krav til avlsdyrene. Hundene ble beskrevet som vennlige og nærmest uslitelige som fraktdyr.  Det var vanlig at valper og barn kravlet sammen på gulvet inne i teltene.  Det er sett små barn krabbe fram til diegivende tisper for å ta del i måltidet. Malamuten var svært verdifull for eskimoene, og da den hvite mann kom og ville kjøpe hunder av dem, ville de ikke selge.  Malamutens evne til å til å arbeide under nærmest drepende betingelser, deres hardhet når det gjelder kulde og sult - ingen andre enn de polare rasene kan overleve under slike forhold.  Malamuten er bygd for å kunne trekke tunge lass over lange distanser.  Den holder ikke stor fart, men er nesten uslitelig når det gjelder å arbeide over lang tid. ·
    GULLRUSHET.
    Gullrushet i Klondyke rundt 1900 brakte ulike hunder til området, da behovet for slede - og kløvhunder var stort. Snart var hundene en blanding av både raser og kvalitet. Man måtte reise mange dager ut av "gull-landet" for å finne hunder av Alaskas opprinnelige sledehunder. På grunn av Mahlemiutenes isolasjon, forble hundene deres relativt "rene", men også disse hundene ble berørt pga den økte sivilisasjonen. Etter hvert sto malamuten også i fare for å bli utvannet og miste sitt særpreg.
     
    MALAMUTEN BLIR RASEHUND.

    Hvis ikke mennesker som Arthur Walden og Paul Voelker i begynnelsen av århundret hadde sikret seg et antall ennå typiske hunder, ville malamutens særpreg og egenskaper gått til grunne.
    De brakte med seg "rene" malamuter fra Alaska til USA. Waldens hunder ble senere overtatt av Eva og Milton Seely (Chinooks kennel) da han reiste tilbake til Alaska. Seely's startet et program for å avle fram disse hundene som var typiske for hundene funnet ved nordvest-kysten av Alaska. Disse hundene ble senere kalt Kotzebue-linjen. Paul Voelker's hunder, som han tok med fra Alaska tidlig på 1900-tallet, var fra en litt annen linje, og fikk etter hvert navnet "M'Loot"-linjen etter kennelen hans.
    Rasen ble anerkjent av den Amerikanske Kennel klubben i 1935, og samme år ble også den Amerikanske Malamute klubben stiftet, noe Eva ”Short" Seely skal ha æren for. Det var hennes egen Gripp of Yukon som var den første malamuten som oppnådde utstillingschampionat.

    RASEN I NORGE

    De 2 første malamutene som ble importert til Norge i 1974 kom fra kennelen Wakon (USA).  De ble importert av av J.B.Kiønig (kennel Okiluk ) og ble registrert i 1976.  Første kull født i Norge var etter disse 2 (Wakon's Talook Okiluk x Wakon's Noocha Okiluk), og kullet på 9 valper ble registrert senere samme år.  Også kull nr. 2 født i Norge var etter rene Wakonlinjer hvor en tredje importtispe, Wakons Bella Kula Bear (Nina Sørli) ble krysset med Talook Okiluk.  De 8 valpene ble registrert med kennelnavnet Alvaasen, Nina Øverås.
    Kort tid etter de 2 første Wakon-hundene ble tispen Tote-Um's Alaska Sno Bird tatt inn fra den amerikanske kennelen Tote-Um av Øivind Moen (kennel Topkok).  Hun ble parret med Wakon’s Talook Okiluk og fikk det tredje kullet født i Norge.  Det var 4 valper i kullet og de er de første registrert under kennelnavnet Topkok som skulle stå sentralt i malamuteavlen i Norge i årene som kom. ·
    Etter hvert kom det flere hunder inn til landet, men de hundene som vi ser igjen på de fleste stamtavler i dag, er  3 av de hundene Øyvind Moen importerte, ved siden av Alaska også  hannene Orm's Dorm's Moose Moose of Tote-Um og Targhee Strawberries Shaman.  Hannen Barrenfield Lord Santana, importert fra Canada i 1984 av Rune og Inger Lise Larsen har også hatt stor innvirkning på rasen.
    Vi har med jevne mellomrom fått inn "nytt blod" fra flere land; England, Danmark, Belgia, Canada, Tyskland, Nederland, Finland, Italia, USA.  Etter at grensen ble åpnet for hunder fra EØS-land, har det blitt enklere å få inn nye hunder, men vi ser at vi i altfor mange år har avlet på for få linjer, og behovet for nytt blod er stadig stort.

    Bruksområder for Alaskan Malamute
     
    Alaskan Malamute er en meget allsidig brukshund. Rasen er velegnet både som vanlig turhund og som mer ekstrem trekkhund. Blant aktiviteter med en Alaskan Malamute kan nevnes; kløving, sykling, vognkjøring, snørekjøring, sparktur, sledekjøring og tur med pulk. Noen bruker den også som jakt- og blodsporhund. Det er kun ens egen fantasi som setter begrensninger.
    Dersom man har ambisjoner om å gjøre det godt i lydighetsringen eller innen agility, bør man nok velge andre raser som har større forutsetninger for å trives med den type aktiviteter, selv om man fra tid til annen hører om individer som lykkes også her. Det hører imidlertid til sjeldenhetene. En Alaskan Malamute har sterkt jaktinstinkt og man bør derfor regne med alltid å ha hunden i bånd.
    Forutsetningen for å lykkes i å ”frembringe” en trekkhund er at man har god kontakt med hunden. Kontakt skapes innledningsvis gjennom lek med valpen og fortsetter gjennom dressur og aktivitet.
    Vinteren er de fleste Alaskan Malamute-eieres hovedsesong. Skal man ha full glede av en Alaskan Malamute om vinteren må man bygge opp hunden gjennom resten av året. 

Kilde: Norsk polarhundklubb

 



OPPDRETT AV ALASKAN MALAMUTE.